Elin i Adire foran en bakgrunn av lyse gardiner

De første kursene var nesten katastrofe!

DE FØRSTE TO KURSENE MINE KUNNE BLITT KATASTROFER

Hva må du kunne for å holde et godt kurs?

Det visste jeg bare litt om da jeg påtok meg en utfordring i desember 1997. Jeg ble bedt om å steppe inn for å holde et tredagers kurs i prosjektledelse. Jeg fikk 8 dagers varsel – og tre floppy-disc med en powerpointpresentasjon som noen hadde laget.

Joda, jeg hadde jobbet i prosjekt. Du vet, den type prosjektjobb hvor du i realiteten er prosjektleder: Fullt ansvar, ingen myndighet, ingen formell rollebeskrivelse, ingen definert prosjektgruppe – du bare jobber beinhardt for å gjøre all jobben selv. Den typen prosjekt, som ga meg akkurat nok tyngde til å få denne forespørselen.

Og jeg hadde mye undervisningserfaring, alt fra universitet til barneskole.

Men jeg kunne ingenting om prosjektteori!

Noen ganger er det å strekke seg langt, langt utenfor komfortsonen det som skal til for å løfte seg karrieremessig. Jeg hadde tatt utfordringer tidligere, men ikke i nærheten av dette. Jeg satt til klokken tre på natten for å forstå den poerpointpresentasjonen jeg skulle holde. Jeg brukte hver eneste pause for å pugge stoffet til neste undervisningsøkt.

Hvordan lage et godt kursprogram?

Kursdeltakere kommer ikke første og fremst for å høre på hva du har lyst til lå si – de har lyst til å lære konkret hvordan de skal bli bedre i et fag. Jeg har skrevet litt om hvordan du kan laget et godt kursprogram i denne artikkelen. Det viktigste er at du husker at teori skal kunne tas i bruk i praksis. Da får kurset verdi for deltakerne.

Det ble en suksess

Jeg fikk gode tilbakemeldinger, gode nok til at jeg med dette kurset la retningen for hele min fremtidige karriere. Det fjorde at jeg ble bedt om å steppe inn på et annet kurs, og dermed fikk faste oppdrag etterpå. Så hva var suksessfaktorene?

For det første: Tør å ta utfordringen

Ta sjansen på å si ja, og jobb fletta av deg for at du skal fikse oppgaven.

For det andre: Takle det uforutsette

Ting blir ikke som planlagt. I mitt første kurs hadde jeg fått låne en lap-top, men projectoren skulle leveres på hotellet. Den kom ikke som avtalt, men ble levert en time etter at kurset startet. Istedetfor å få panikk, sa jeg til deltakerne: «Dere jobber i prosjekt, ikke sant? Dere er vant til at uforutsette ting skjer? Nå må vi klare oss uten selve presentasjonen i starten.» Det er tross alt ikke powerpointpresentasjonen som avgjør om et kurs blir bra.

For det tredje: Spill på de andre som er gode

I dette tilfellet, så innebar det at jeg sa til mine 25 kursdeltakere: I dette rommet er det masse prosjekterfaring. Min styrke er å forklare vanskelig stoff, deres styrke er å bidra med erfaringer og problemstillinger. Sammen kan vi komme ut av dette kurset med mer kunnskap for alle sammen.

For det fjerde: Les kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og unngå katastrofe

Det andre kurset jeg skulle holde var for en gjeng som hadde vært så misfornøyd med det opprinnelige kurset at jeg fikk i oppdrag å rydde opp. I løpet av den første dagen skjønte jeg jo at det var kursopplegget som var for dårlig. Jeg turte å spørre: Hva vil dere ha istedet? Joda, det betydde at jeg måtte bruke natten til å lage et nytt kurs, men det gjorde også at kurset ble en suksess.